![[Under konstruksjon]](images/undercon.gif){kind=small}
-18 -
Hattfjelldalens bebyggelseHATTFJELLDAL - skyldsat 1721. Som tidligere nævnt blev gaardene Hattfjell- dal først optat av alle gaarde i Hattfjelldalen herred, idet svogrene Anders Larsen og Mogens Jonsen tok rydning der ca. 1680. Anders var f. 1658 og ryddet paa Gammeljorden midt imot La- nes. Sønnen, Nils Andersen, flyttet senere gaar- den dit hvor nuværende ældre gaarde er - Yt- tergaarden - og denne flytning skedde forment- lig i midten av 1740-aarene. Hvilken av disse to gaarde - ytre eller indre - blev ryddet av Mo- gens Jonsen, vites ikke. I 1701 var dar, som tid- ligere nævnt, 3 bønder, nemlig: Anders Larsen, Lars Nilsen ( f. 1652) og Ingebrigt Eriksen ( f. 1665 ). Lars Nilsen flyttet formentlig senere til Storfiplingdalen. Om Nils Andersens broder, Lars Andersen, var gift med nogen datter av Lars Nil- sen eller Ingebrigt Eriksen, vites ikke. I motsat fald blev ingen av disse to familiers efterkom- mere paa Hattfjelldal, og disse gaarde - ved Nils Andersens flytning fra Gammeljorden - ind- skrænkedes til 2 gaarde, idet Lars Andersen bod- de paa indre gaarden og senere dennes søn, Jo- hannes Larsen, der byttet sig til Haustreisen, og en Ole Olsen kom istedet. Gaarden har været- 19 - brukt av Ole Olsens efterkommere - fra far til søn - like til nu. Y t t e r g a a r d e n bruktes efter Nils Ander- sen av sønnen Anders Nilsen, derpaa dennes søn, Ole Andersen, saa Ingebrigt Johansen, der blev gift med enken efter Ole Andersen i 1844, fik med hende 5 barn, og av disse overtok den ældste - Ole J. Ingebrigtsen - i 1870 halvdelen av gaarden og senere det hele. Nu er gaarden delt i 3 bruk og efter 1903 brukt av 1) Gammelgaar- den: Oles søn, Inge Olsen, 2) Sletbakken : Do. Ottar Olsen, og Kjerkstad av svigersønnen, lap- pefogd Egil Havig. I et senere avsnit skal jeg gi en oversigt over de ældste slægter inden Hatt- fjelldalen, og disses forgrening. Y t t e r g a a r d e n har saaledes havt følgende brukere: 1. Rydningsm. Mogens Jonsen - idet det for- utsættes, at disse to gaarde oprindelig var kun et bruk, men omkring 1700 - av enken efter Mogens Jonsen - var delt i to. Denne rydning var paabegyndt ca. 1680. 2. Ingebrigt Eriksen eller Lars Nilsen fra ca. 1700 til midten av 1740 – aarene. 3. Nils Andersen fra Gammeljorden midt for Lanæs, og denne blev nedlagt. Nils Andersen var g. m. Karen Bentsdatter fra Finnsaas og døde 1776. 4. Anders Nilsen, d. 24. juni 1825, 75 aar. 5. Ole Andersen, g. m. 1) Anne Andersdtr. fra Herringbotnet - d. 1843 ( Anne d. 1829) , 2) Be- ret Olsdtr. Fra Ruderaas, g. i august 1830. 6. Ingebrigt Johansen fra Almdal i Vefsen, g. m. enken efter O. A. i 1844 og brukte gaarden til 1870. Han døde som kaarm. 1885 - f. 1817, hun f. 23 decbr. 1809, d. 1902.- 20 - 7. Ole Johan Ingebrigtsen, f. 6. mai 1845, brukt gaarden til 1903, g. m. Hattfjelldals første Jord- mor Oline Larsdtr. Fra Gryteselv. 8. Inge Olsen, tillike handelsm., f. 1871, d. 13. juni 1919. Brukes nu av dennes enke, Dina Kri- stoffersdtr. fra Vesterbugt, datter av Kristoffer Hendriksen. ( Det bemerkes, som tidligere anført, at i 1903 deltes gaarden i 3 parter. Kjerkstad fik saaledes tillagt en større del av jorden og resten deltes mellem Inge og Ottar Olsen, og hvorav Inge fik hovedbruket.) I n n e r g a a r d e n, Hattfjelldal, hadde føl- gende brukere: 1. Mogens Jonsen, rydningsm., fra ca. 1680 - 90 – aarene. 2. Lars Nilsen eller Ingebrigt Eriksen i tiden 1700 - 1740. 3. Lars Andersen, f. 1702 - søn av Anders Lar- sen, Gammeljorden ca. 1740 - 65. 4. Johannes Larsen, ca. 1765 - 80. Byttet sig til Haustreisen. 5. Ole Olsen fra Haustreisen ca. 1780 - 1800. 6. Jon Olsen, 1800 – 1828, d. 12. oktb. 1831, 80 aar gl. 7. Bendig Jonsen, 1828 - 53, var g. m. Bereth Andersdtr. fra Yttergaarden. Gaarden deltes da mellom sønnerne, Andreas og Mathis Bentsen, den sidste fik hovedbruket. 8. Mathis Bentsen, f. 1820, d. 1884. G.m. Marit Jonsdtr., Mekkeljord - datter av Jon Torgersen fra Sell i Gudbrandsdalen. 1853 - 1884. Derpaa enken, med sønnen Johan som driver, fra 1884 - 1894. 9. Johan Mathisen ( d. 26. septb. 1908) 1894 – 1908. Var g. m. Petrine Olsdtr. Fra Kvalfors, der- 21 - med sønnen Torger som driver, fortsatte gaards- driften til ca. 1915. 10. Torger Johansen, som selveier. Andreas Bentsen bygget paa Remmen, omtrent hvor lensmand Brennes gaard er, men flyttet i 1868 til gaarden Lanes og brukte denne til 1884. Han døde som kaarm. 5. februar 1892, var f. 1818. I beg. av 70-aarene kjøpte staten denne gaard, Remmen, til præstegaard.Efter at jeg nu anser mig færdig med gamle Hattfjelldal, den første bebyggelse inden Hatt- fjelldalens grænser, vil jeg gaa over til at ta gaardene mer i alfabetisk orden.ATTERLI - oprendelig en skogstue: Bygslet av Anthon E. Lie i 1879, men ikke til- flyttet. 1. Ole Andreassen fra Aasli, g. m. Sofie Helmersdtr. Skundberg. Bruker fra 1892.ASPNES: Optat 1881 av Lars Johan Petterson og h. Brita Andersdtr., begge fra Vilhelmina, Sverige. Siden brukt av Edvin Kristiansen - søn av Kri- stian Pedersen Solbakken, Dolstadsjøen - g. m. Olianna Olsdtr., Bratli. Hun d. 26. des. 1920. 1. Lars J. Petterson 1881 - ca. 1888. Frafl. 2. Edvin Kristiansen 1888 - 1921. 3. Edvin Nilsen fra Krutaag 1921 - . G. m. Karen Edvinsdtr. Aspnes.BESSEDØR*): Optat i 1802 av Ole Jonsen - søn av Jon Olsen- 22 - Røsvatsbugt - som bodde der til 1812. Saa til – flyttedes gaarden av Ole Kolbendsen fra Varen- træsk, og bruktes av ham til 1835. Ole Kolbend- sen flyttet 1835 til Bjørkvasdalen, Tarnaby i Sve- rige, og broderen Mekkel Kolbendsen blev saa bruker paa Bessedør. Senere brukte saa dennes sønner, Lars og Kristian, gaarden en til i fæl- lesskap. Den første, Lars, var g.m. Maren Eriks- dtr. fra Varnvatne, og Kristian g.m. Kristine Jakobia Ingebrigtsdtr. fra Hattfjelldal. Lars flyttet til sønnen Mekkel Larsen Spelrem, Vef- sen, og Kristian har siden brukt gaarden alene. Altsaa: 1.Ole Jonsen, 1802 - 1812. 2. Ole Kol- Bendsen, g. m. lappike, 1813 - 35. 3. Mekkel Kolbendsen (med sønner), g.m. Gunhild Lars- dtr. fra Tortenli. Han f. 1813, d.1904. Hun f.1810, d. 4. septbr. 1897. 1835 – 1904. 4. Kristian Mek- kelsen og Lars 1904 - ? Senere Kristian alene som selveier fra 1913. BREIVIK: Optat i 1818 av Thomas Ingebrigtsen fra Stor- neset, g. m. Pernille Nilsdtr., fra Bjørnaadalen og hvis søstre var Elen Nilsdtr., Nyhaugen (Ivar- rud) og Anne N., Grublandshaugen, samt Olava N., g. m. Peder Sjursen, Vollan - oprindelig pladsm. Under Skog, Vefsen. Senere blev gaarden delt mellem sønnerne Nils og Ingebrigt Thomasen. Nils tok op Sanneset, men byttet saa med Ingebrigt og fik hovedbru- ket. Gaarden brukes nu av Isak Nilsen, søn av N. T., g. m. Ingeborg Larsdtr. - en datter av Lars Tølløfsen, Valmaas og Antonette Ingebrigts- dtr. fra Tustervatn. Altsaa: 1. Thomas Ingebrigtsen, d. 1. april 1863, 68 aar, fra 1818 - 63. Pernille, hans kone,- 23 - d.29. nov. 1868, 65 aar. 2. Enken fra 1863 - 68. 3. Ingebrigt - siden Nils 1868 - . 4. Isak Nilsen. Nils var g. m. Jakobine Ingebrigtsdtr. fra Alm- dal, Vefsen.BJØRKAAS: Optat 1838 av Jakob Hansen og h. Anne Nils- dtr. - begge fra Ranen ( Hemnes). D. henholds- vis 9. dec. 1869, 60 aar gl., og 17 april 1881 - f. 1792. Derpaa brukt av sønnen Hans Jakobsen, g. m. Beret Jakobsdtr. Fra Varentræsk - datter av Jakob Kolbendsen. Hans d. 1879. Derpaa delt mellem sønnerne Jørgen, g. m. Kristine Eriksdtr. fra Kulstad - og Andreas Hansen, g. m. Emilie Eriksdtr., Kristines søster. Jørgen bygget ny gaard paa sæteren og Andreas beholdt hoved- bruket. Altsaa: 1. Rydningsm. Jakob Hansenn 1838-60. 2. Hans Jakobsen 1860 - 79. Derpaa delt i to bruk 3. Andreas Hansen.BRÆNDMO: Optat i 1840-aarene av Elias Thorstinsen, Gudaamo, f. 4. jan. 1817, og h. Martin Rølløfsdtr. fra Meraker. Marit var søster til Nils Rølløfsen, Dalen og Ole Rølløfsen, Vefsenmo. Elias var en forholdsvis oplyst mand, og fungerte i en række av aar som forlikskommissær. Hele familien - barn og svigerbarn - utvandret til Amerika. De fleste av dem i 1870- aarene og resten, fotogra- ferne T.E. Brændmo, der bodde en længere tid paa Bodøy, og R.E. og Andreas Brændmo, senere. Altsaa: 1. Rydningsm. Elias Thorstinsen 1840- aarena til 1875. 2. Nils Ingebrigtsen fra Tuster- vatne, g.m. Ingeborg Isaksdtr. Fra Kulstad, 1877 - 1906, idet lensm. Nilson var bruker i 2 aar.- 24 - 3. Ingebrigt Nilsen - g. m. Lovise Jonsdatter fra Dalen - som selveier fra 1906.BRENNE: Optat i 1852 av Ole Andersen fra Stjørdalen og h. Malene Olsdtr. Fra Kjønbekmo ( Nerli ). Han f. 1823, d. 15. jan. 1909, hun d. 14. dec. 1871. Derpaa ca. 2aar av Lars Rud fra Odalen, g. m.. Pauline Hemmingsdtr., Groli. Fraflyttet i 1878 til Stomo pr. Elsfjord, hvorfra han ca. 2 aar derefter utvandret til Amerika. Efter Lars Rud fik Andreas Pedersen - søn av Peder Chr. Nilsen Solbakken, Dolstadsjøen - gaarden, og brukes den nu av dennes brorsøn, Kristian Nilsen, g.m. Petra Pettersdtr. Nysæth, Kampli. Andreas Pe- dersen g. m. Else Pedersdtr. Fra Vollan, hun f. 1841, d. 13. juli 1911. Brukere: 1. Ole Andersen fra Stjørdalen 1852 - 76. 2. Lars Rud fra Odalen 1876 - 78. 3. An- dreas Pedersen 1878 - 1913. 4. Kristian Nilsen fra 1913.BJØRKNES: Optat ca. 1870 av lap Andreas Larsen og h. Else Nilsdtr., d. henhv. 1920 og ? Brukes nu av Kon- rad Albertsen fra Ørnes, g. m. Ingeborg Laurit- sen, Aasen. 1. Anders Larsen ca. 1870 - 1920. 2. Konrad Albertsen fra 1920.BRATLI: Optat i 1859 av Lars Jonsen Klip fra Hegre i Stjørdalen, d. 8. febr. 1861 - 49 aar gl. og h. An- na - frafl. Derpaa Ole Olsen - søn av Ole Arnt- sen Svartvatne fra Stjørdalen - g. m. Bereth Olsdtr., Kjønbekmo ( Nerli ), og brukes nu av dennes søn Johan Olsen, g. m. Helene Pettersdtr.- 25 - Nysæth, Kampli. Lars Klips enke og datteren Sigfrid flyttet til Vardøy. Brukere: 1. Lars Jonsen Klip 1859 - 61. 2. Ole Olsen 1861 - ca. 1906, f. 1829, d. 17. jan. 1913. Bereth Olsdtr. F. 1839, d. 5. mars 1876. 3. Johan Olsen.BERGLI: Optat i 1840- aarene av lap Nils Paulsen, g. m. Randi Bentsdtr. Randi var som pike tilbudt stil- ling som prestefrue av ”Lille – Kvale” i Vefsen, men avslog fordi hun ikke vilde svike lappen, som hun da alt var forlovet med. Senere gjen- nem tiden led hun av ”vankelmodighet,” idet hun, som folk mente, gikk og angret paa, at hun ikke mottok prestens haand. Nils Paulsen, der som gammel mand omkom i Apfjeldet, var bror til Sjur, Jon og Ole Paulsen, Bjørgefjeld, samt søster Sigrid Paulsdtr., g. m. Thomas Andersen. Gaarden brukes nu av søn- nen Paul Nilsen, g. m. Marie Israelsdtr., Els- vatne og disses søn Per Paulsen, g. m. Kristine S. Bentsdtr. Altsaa: 1. Nils Paulsen 1840 – aarene - ca. 1886, d. 1896. 2. Paul Nilsen ca. 1886 - ca. 1912. 3. Per Paulsen fra 1912.DALEN: Optat ca. 1841 av Kristoffer Krontap, som var dar et aar. Han hadde laant en ko av Ole Ander- sen, Hattfjelldal, men hadde foret saa daarlig, at Ole med hest maatte hente koen midtvinters. Derpaa optokes rydningen av Nils Rølløfsen fra Stjørdalen. Nils Rølløfsen var en hastig og braasint mand, men virksom og stod sig bra, skjønt han hadde en stor familie at underholde.- 26 - Engang stuehuset skulde opvaskes, hadde hans kone leiet en yderst tunghørt pike - Ragnhild Arentsdtr. - til at vaske, og mens denne holdt paa at vaske op under loftet nær en hylde, som var slaat tvers over bjelkerne, kom hun til - uten at sanse det - at skubbe en høvel av hyl- den og ned i hodet paa Nils, som sat under med noget haandarbeide. Nils blev saa sint, at haaret stod som bust paa hans hode, sprat op, brukte mund og truet Ragnhild med sin knyttede næve. Ragnhild, der stod paa en stol, blev en stund i forundring staaende og se paa ham, hvorpaa hun satte i en skraldende latter, og utbrøt : ” Nei, denna gamle kallen e saa aglaus, at!” - Dette virket paa Nils som en bøtte kaldt vand over hodet, at hun var saa dum at hun ikke forstod, at han var sint! - Nils pleiet gjerne om vinteren at gaa med lodne reinskaller paa benene. Disse var altid saa velpleiet, at haarene ingen steds gikk av dem ut- enfor slit. Kvikke folk fandt da ut, at han pleiet at sætte nye haar paa, hvis de gamle faldt av, og naar de da fik se nogen som hadde ladt ”sy- rak” komme i sine lodne sko, saa blev disse til- raadet at faa Nils paa Dalen til at sætte nye haar paa! - Familien utvandret til Amerika i 1873, hvor- paa Jon Halvorsen fra Solør, g. m. Nikoline Lars- dtr. fra Gryteselv, fik gaarden, og som nu brukes av sønnen Johan Jonsen, g. m. Berthe Lukkas- dtr. fra Kroken. Nils Rølløfsens kone het Marit Jensdtr. – begge var fra Stjørdalen og hadde ved sin an- komst allerede mange barn, hvorav den ældste var ca. 12 aar. Brukere: 1. Rydningsm. Kristoffer Krontap- 27 - 1841 - 42, fraflyttet. 2. Nils Rølløfsen fra Stjør- dalen 1842 - 73, utvandret. 3. Jon Halvorsen fra Solør 1873 - 1913. 4. Johan Jonsen fra 1913.ELSVATNE: Optat av lap Ole Olsen i 1834, siden delt mel- lem sønnen Bendigt Olsen og svigersønnen bu- mand Ole Pedersen Dahl fra Guldalen. Derpaa lærer O. E. Bakke fra Romsdalen, g. m. Elsen Jo- hansdtr. fra Røsvatsholmen, paa Bendigts part ( en parsell - Bokskindmo - blev unnatat av Bendig ), saa Karl Morud eller Klørn, og bru- kes nu av Ragnvald Aasen. Ole Pedersens part brukes nu av dennes søn Lars Olsen. Altsaa: a. 1. Ole Olsen og h. Sara 1834 - ca. 1865. 2. Bendigt Olsen fra 1865. 3. Lærer O. E. Bakke til 1914. 4. Karl Morud 1914 - 1919. 5. Ragn- vald Aasen fra 1919. b. Ole Pedersens part. 1. Ole Pedersen, d. 1909. 2. Lars Olsen. Ole Olsen, Elsvatne var en mere fremstaaende lap, og var derfor ogsaa en av prestens med- hjælpere. Var der gamle lapper som skulde nyte nadveren og hadde vanskelig for at forstaa pres- teten under skriftemaalet, saa gjorde Ole tjeneste som tolk. Ole Olsen var en brorsøn av den saa- kaldte ” Skul – Bennet ”, der døde i 1833, 85 aar gammel.EGGEN: Optat i 1853 av Trond Pedersen og h. Bryn- hild Arntsdtr. Fra Tolgen ( d. 16. april 1860 ). Trond døde 7. septb. 1879, 79 aar gl. Senere er gaarden brukt av sønnen Peder Trondsen, g. m. Mathea Mekkelsdtr., Kroken, og brukes nu av- 28 - Simon Pedersen ( Eggen ), g. m. Bergitte An- dreasdtr., Aasli. Trond foretok flere flytninger, førend han kom til Susendalen. Han hadde - foruten Peder - to ældre sønner, Arne og Jon, og disse var ma- lere av haandverk. De døde begge ugift i Vefsen. Deres søster Marit var g. m. en Svenske, Oluf Ja- kob Forsberg, som forsøkte sig som rydningsm. i Harvasdalen, men paa grund av fattigdom maatte han snart forlate stedet og utflyttet. Brukere: 1. Trond Pedersen fra Tyldalen 1853 - 66, d. 1879. 2. Peder Trondsen 1866 - ?, d. 7. april 1916. 3. Simon Pedersen som selveier.FLUKSTAD: Optat i 1842 av Jakob Larsen Valli, i 1844 er- hvervet av Mekkel Arntsen og i 1845 overladt til dennes svoger Ole Olsen, g. m. Gudbjørg Arnts- dtr. ( søskende: Mekkel og Arnt Kroken, Ragn- hild, ugift og halvbroder Søren Mekkelsen, Øvre Tralrud ) - fra Gausdal. Senere brukt av søn- nen Jonas Olsen, g. m. Karoline Børresdtr., Tral- rud ( d. 12. oktober 1913 ) og eies og brukes nu av Ole Iversen, Ivarrud ( Nyhaugen ). Ole Olsen, Flukstad d. 25. dec. 1872 63 1/2 aar gl. Hans kone, Gudbjørg, f. 1817, d. 30. dec. 1881. Altsaa: 1. Jakob Larsen, senere Valli, 1842 - 44, frafl. 2. Ole Olsen, Flukstad + enken 1845 - 80. 3. Jonas Olsen ( f. 1845 ) 1880 - 1912, d. 8. septbr. 1922. 4. Ole J. Iversen, g. m. Jørgine Arntsdtr., Svenskli, fra 1912.FAGERBAKKEN: Optat i 1901 av Johan Mathias Ingebrigtsen, søn av Ingebrigt Johansen, Hattfjelldal, g. m. Lorense Kristine Pedersdtr., Ørjedal.- 29 - Hovedparten overtat av sønnen Ingebrigt i 1919, overflødig land reservert til sønnen Jo- han at bebygge og rydde- Saaledes: 1. J. M. Ingebrigtsen 1901 – 1919. 2. Ingebrigt Fagerbakken fra 1919.FORSMO: Optat 1860 av Mekkel Jakobsen fra Varen- træsk, g. m. Elen Larsdtr., Krutaag. Efter 8 aars forløp fik Mekkel svigerfarens gaard paa Krut- aag, hvorpaa Forsmo tilflyttedes av Jens Lossius Andersen fra Marken; Vefsen, g. m. Marit Olsdtr. fra Hattfjelldal. Gaarden brukes nu av Johan Karoliussen - søn av Karolius Jakobsen fra Sør- dal, g. m. Gunhild Jonsdtr. fra Øyen, Vefsen. Hun blev enke og siden g. m. Jakob Mikkelsen, Aakervik. Karolius var den første landhandler i Hattfjelldalen - d. ca. 1860 - og bodde som inderst hos Mathis Bentsen, Hattfjelldal. Brukere: 1. Mikkel Jakobsen 1860 - 1868. 2. Jens L. Andersen fra 1868, f. 1823, d. 16. januar 1893. 3. Johan Karoliusen. Karolius Jakobsen kom til skade under saging paa opgangssagen i Hattfjelldal, fik et slag i ho- det av saggrinden og døde om ca. 8 dage.GRUBBEN ( Oprindelig Ole Pedersen- Viken ) : Optat ca. 1746 ( skyldsat 1756 ) av Fredrik Lar- sen - søn av rydningsm. paa Krutaag Lars Jen- sen - g. m. Karen Gabrielsdtr., Krutaag. Derpaa bruktes gaarden ca. 8 aar, 1795 - 1803, av Jon Fredriksen, g. m. Elen Pedersdtr. ( Jon satte livet til paa Jamtfjeldet i frost og uveir sammen med Jon Thomasen, Krutaag ). Saa av Nils Jakobsen fra Bleikvasforsen, Hemnes, g. m. Kari Fredriks- dtr., Grubben, der døde 1. decbr. 1856, 90 aar gl.- 30 - ( Merkerne for denne gaard er opgaat av føl- gende mænd: 1. Anders Mekkelsen Jordbærslet- teten, 2. Magnus Nilsen, Hellefjeld, 3. Josef Nilsen, Jomfruremmen, 4. Hans Olsen, Remmen. Forret- ningen underskrevet av Jakob Jonsen, Gangmar- ken og Mogens Larsen, Kulstad. 1788 erholdtes kongelig bevilling til poførelse av sag paa Grub- ben.) Siden bruktes gaarden av sønnen Gabriel Nil- sen - f. 1804, d. 6. nov. 1889, ug. - og nu av dennes søn Nils Gabrielsen, der tillike er han- delsmand. Fredrik Grubben hadde følgende barn: 1. Jon Fredriksen, 2. Gabriel, g. m. Karen Mek- kelsdtr. fra Røsvatsholmen og boende paa Kjøn- aas, Vefsen, 3. Marie, 4. Karen, 5. Lava, g. paa Veseth. Brukere: 1. Rydningsm. Fredrik Larsen ca. 1746 - 95. 2. Jon Fredriksen 1795 - 1803. 3. Nils Jakobsen og kone 1803 - ca. 50. 4. Gabriel Nil- sen 1850 – 89. 5. Nils Gabrielsen nu. Svigersønnen August Kristiansen fra Stekvas- elv har erholdt en part av gaarden, og bygget paa Moen søndenfor bekken. G. m. Klara Nils- datter.GROLI: Optat i 1840-aarene av Ingebrigt Olsen fra Krutaag, g. m. Dorthea Jonsdtr. - en søster av Kristine Granmo. Efterat ha bygget paa Groli, byttet han rydning med Hans Ingebrigt, der had- de tat rydning paa Melkerli. Hans blev paa Groli kun nogen faa aar, og flyttet da - efter at ha prøvet i Hallingen og paa Kløvimo - til Velfjor- den, hvorpaa stedet da tilflyttedes av Hemming Paulsen - søn av Paal Hemming, Ugelvatne -- 31 - g. m. søskendbarn Gurine Olsdatter, Kjønbekmo ( Nerli ), begge fra Meraker, Stjørdalen. Gurine f. 1830, d. 1. april 1915. Brukes nu av Magnus Nilsen fra Krutnes, g. m.Albertine Pettersdtr. fra Kampli. Altsaa: 1. Ingebrigt Olsen i 1840-aarene. 2. Hans Ingebrigtsen til ca. 1855. 3. Hemming Paul- sen ca. 1855-95, d. 9. januar 1905. 4. Magnus Nilsen fra 1896.GRANMO: Optat av Jon Hansen i 1850. Han tok sin selv av dage ved hengning 5. juli 1857, hvorpaa hans svigersøn Anders Mekkelsen fik rydningen. G. m. Kristine Jonsdtr., søster til Dorthea Jonsdtr., Sæterli ( halvbroder Gabriel Jonsen, Krutaag. ) Siden Johan Nilsen ( en søn Kristine hadde før hun dlev g. m. Anders ) g. m. Anne Andersdtr. fra Øyen, Vefsen, og brukes nu av disses søn Nils Jo- hansen, g. m. Jørgine Olsdtr. Bakken, Aakervik. 1. Rydningsm. Jon Hansen 1850 – 57, d. 5. juli 1857. 2. Anders Mekkelsen 1857 – ca. 1885, d. 19. juni 1904. 3. Johan Nilsen ca. 1873 - 1911, d. 25. mai 1920. 4. Nils Johansen fra 1912 som selveierGRYTESELV, a.: Paabegyndt av Ole Johansen - far til Ole, kaldet ”Gammelbestemt” - og Jon Olsen, husm. Under Ravatne, Vefsen. Siden av Jon Olsen fra Ranen, efterat han først hadde prøvet paa Vefsenmo. Jons datter Ingeborg var gift ved Oksfjeldelv, Ra- nen. Jon delte senere gaarden mellem sønnen Arne Jonsen, g. m. Beret Larsdtr. form. fra Kval- fors, og datteren Dorthea, g. m. Ingebrigt Han- sen. Arne Jonsen døde forholdsvis ung, og enken blev derpaa g. m. Peder Nilsen fra Storfipling-- 32 - dalen, som derpaa brukte denne part i nogen aar, 1836 – 45. Peder fik sig da avstaat Melkerli av Ingebrigt Olsen, som tidligere hadde byttet sig fra Groli til Melkerli, og saa kom Lars Olsen fra Grubben - søn av Ole Nilsen, g. m. Lussie Olsdtr. fra Hattfjelldal - til Gryteselv i 1846. Senere dennes søn Ole og nu til like Petter Mi- kaelsen fra Krutnes - Oles svigersøn - g. m. Lovise M. Olsdtr. Altsaa: 1. Ole Jonsen ca. 1797 - 1804. 2. Jon Olsen 1804 - ca. 30, d. som kaarm. 6. dec. 1853, 96 aar gl. 3. Arne Jonsen 1830 – 36. 4. Peder Nil- sen 1836 – 45. 5. Lars Olsen 1845 – ca. 95, d. som kaarm. 29. april 1908, 86 aar gl., og Lussie, hans kone, f. 1822, d. 16. januar 1906. 6. Ole Larsen, g. m. Kristine Larsdtr. fra Stapforsmo, ca. 1895 – 1911. 7. Petter M. Krutnes fra 1912. Solgte der- paa en part, O p s t a d, til Karl Findseth 1919.GRYTESELV, b.: Først brukt av Jon Olsens svigersøn Ingebrigt Hansen - g. m. Dorthea Jonsdtr. - fra ca. 1825. Derpaa Lars Bentsen - bror til rydningsman- den paa Fjeldbekmo, Bendig A. Bentsen (senere Stapforsmo) - g. m. Karen M. Pedersdtr. fra Øvstenget, d. 18. juni 1895, 89 aar gl. Saa dennes søn Peder Larsen, g. m. søskendbarn Anne Bents- dtr. Stapforsmo, og saa søn av sidstnævnte, Pe- der Pedersen, g. m. Anna Larsdatter fra Fagerli. Altsaa: 1. Ingebrigt Hansen ca. 1825 - 40. 2. Lars Bentsen ( f. 1802 ) ca. 1840 - 65, d. 9. mai 1886. 3. Peder Larsen ca. 1865 - 1900, d. 9. mars 1916. 4. Peder Pedersen fra ca. 1900.GRØNLI: Optat 1836 av lap Israel Hansen, g. m. Sigrid- 33 - Olsdatter - søster til Ole Olsen, Elsvatne. Siden brukt av Anders Matsen nogen aar, derpaa Iver Thomassen Lie, søndenfra, g. m. Inger Oline Olsdtr. Brenne. Iver d. 29. januar 1894. Bruktes saa senere en del aar av enken, og brukes nu av Albert Hansen fra Bjørkaas, g. m. Anna Anders- dtr. - datter av Anders Monsen, Aakervik og Jo- hanna Olausdtr. Altsaa: 1. Israel Hansen ( f. 1810 ) 1836 - ca. 70, d. 13. febr. 1894. 2. Anders Matsen ca. 1870 – ca. 80, frafl. 3. Iver Thomassen Lie og enken 1880 - ? 4. Albert Hansen.GARSMARK: Optat 1849 av lap Anders Jonasen. Siden brukt av Jon Larsen Klip fra Hegre i Stjørdalen - søn av Lars Jonsen Klip, rydningsm. paa Bratli - g. m. Maren Bentsdtr. Fra Faldmo i Vefsen, søs- ter til Elen Unkervatne, og brukes nu av disses søn Bernt Jonsen, g. m. Anne Hansdatter Ørnes. Brukere: 1. Rydningsm. lap Anders Jonasen 1849 - 69. 2. Jon Larsen Klip 1869 - ? 3. Bernt Jonsen.GRØNENGET - en part av Unkervatne: Optat i ca. 1905 av Ole Kolbendsen fra Vester- bugt, g. m. Olianna Agapetusdtr. Hægli, og bru- kes fremdeles av ham.GRUBLANDSHAUGEN: Optat ca. 1845 av Andreas Johansen fra Fos- landsdalen, g. m. Anne Nilsdtr. Grøn fra Bjør- naadalen, hvis søstre var: Elen N. Ivarrud, Pet- ronelle N. Breivik, g. m. Thomas Ingebrigtsen, og Olava N., g. m. Peder Sjursen Durmaalshau- gen under Skog - senere Vollan. Senere, da han begyndte at bli gammel, lot han andre drive- 34 - gaarden for sig - saasom Mekkel Kristoffersen fra Vesterbugt, g. m . Karen Olausdtr. - m. fl. Derpaa kom som bruker Lars Estinsen fra Svenskli, g. m. Karen Nilsdtr. fra Jovatn, Sverige, saa Lars Pedersen - søn av P. A. Pedersen Vær- dalshaugen, g. m. Karen Pedersdtr. fra Eggen - flyttet til en plads under Stapfors, Korgen, der- paa Ole Pettersen, g. m. Karen Johansdtr. Ole d. 1918 og brukes gaarden fremdeles av enken. Brukere: 1. Anders Johansen ca. 1845 - ca. 81. 2. Lars Estinsen 1882 - 1902, frafl. 3. Lars Pe- dersen 1902 - 12, frafl. 4. Ole Pettersen og enken 1912 – 22, d. 13. oktb. 1918. Atter no. 3, g. m. en- ken Karen Johansdtr., fra 1922.GRENSEVOLDEN: Optat 1915 av Leonhard Larsen, søn av Lars J. Pettersen Nybrotte, g. m. Anna Olsdtr. Fors- haug.HOLMEN ( Røsvatsholmen ) : Optat ca. 1745 ( skyldsat 1756 for 9 m.) av en jamtlending kaldet ”Holmjamten”, g. m. Beret Andersdtr. fra Hattfjelldal. Om de to første mænd paa Røsvatsholmen, skal jeg senere sær- skilt berette. Beret hadde været ved Tustervatn, da vandet var islagt, og laant okse til deres ene- ste ko. En gut fra Tustervatn fulgte med for at jage paa oksen. De tok tvers over Holmen, og gikk sig da ned gjennem isen paa en kjøn, og druknet baade de og oksen. ”Holmjamten”s ophold paa Holmen blev kun av kort varighet, og efter ham kom en Ole Ingebrigtsen fra Haustreisen, g. m. Kari ”Elnsdatter”. Denne Ole fandt sin død paa hjemveien over Jamtfjeldet om vinteren. Han hadde mistet sine ski i fjeldet ( de brukte nemlig ikke skibaand i den tid ), vadet da senere i sneen- 35 - til han kom til Sjaaneset, - der fandtes han død ved en stor sten, som den dag i dag kaldes ”Best- farstein”. Da Ole saaledes var død kom Mekkel Jakobsen fra Nilsmoen til Holmen og hjalp en- ken med gaardsdriften, blev g. m. datteren Be- ret, og derpaa bruker av gaarden. Da Mekkel blev gammel lot han Erik Steinersen - en bror til hans svigersøn Ingebrigt Steinersen, Kimsaas - faa gaarden. Bare nogen aar derefter fandte- gik Erik fra gaarden, og Anders Ingebrigtsen fra Storneset kom i hans sted (d. 6. aug. 1873, 84 aar gl.) Derpaa bruktes gaarden av sønnen Elias An- desen, g. m. Dordi Kristoffersdtr. fra Herring- botnet - d. 19. oktb. 1896, saa dennes svigersøn Johan Kristiansen fra Tustervatn som gaarddri- ver for svigerfaren, g. m. Elias`s eneste datter An- na. Elias f. 1815, d. 20 januar 1896, og Johan druknet nær østre ende av Holmen 7. decbr. 1892 (f. !838), hvorpaa dennes enke maatte forlate gaarden paa grund av manglende fæste, og tok ophold hos sin gifte datter paa Sjaavik. Gaarden derpaa brukt nogen aar av bestyreren for ”The north of Europa Land Co.” med Karl Ingebrigt- sen fra Tustervatn ( opfostret av E. Holmen ) som driver. Senere er gaarden delt i to parter, og bru- kes den ene - hovedbruket - av statens skog- vogter ved Røsvatne, og den anden av Karl Inge- brigtsen. Den sidstes kone ( Ida Jakobsdtr. Fra Leirfjorden, d. 1918. Brukere: 1. ”Holmjamten” ca. 1745 – 48, frafl. 2. Ole Ingebrigtsen ca. 1748 - 65. 3. Mekkel Ja- kobsen 1765 - 1808. 4. Erik Steinersen 1808 – 12. 5. Anders Ingebrigtsen 1812 - 45. 6. Elias Ander- sen 1845 – 96. 7. Bruksbestyrer Meidell ved Karl Ingebrigtsen 1897 - 1900. Karl alene fra 1900. 8. a. Skogvogteren for staten. b. Karl Ingebrigtsen.- 36 - HALS: Optat 1900 av Johannes Mortensen Hals, op- rindelig fra Sverige, g. m. Anne Nilsdtr., Aasen.HÆGLI: Optat 1869 av Agapetus Nilsen fra Unkervatn, g. m. Maren Iversdtr. fra Haugen - datter av Gammel – Ivars andet ægteskap - d. 16. august 1882 og Agapetus utvandret til Amerika i 80 - aarene. Siden er gaarden brukt av svigersønnen Ole Andersen fra Tjolmen, g. m. Bergitte Aga- petusdtr. Altsaa: 1. Agapetus Nilsen 1869 - 87, utv. 2. Ole Andersen fra 1887.HAUGEN - Gammelhaugen: Optat 1827 av Ivar Ivarsen fra Gudbrandsda- len. Han hadde med sin barna Anne og Ivar Ivar- sen. Hans kone døde paa Vanve, hvor hun hadde tat budeietjeneste om vinteren paa sin flytnings- reise til Susendalen. Ivar blev da senere g. m. Kari Jonsdtr. fra Kulstad og hadde med hende barna Maren og Ole Ivarsen. Den sidste utv. til Ameri- ka. Maren g. m. Agapetus Nilsen, Hægli. Ivar d. ca. 1840 og Kari fik senere tre barn, nemlig: 1. Jonatan, søn av Ingebrigt Hansen Gryteselv ( g. I Vesten ). 2. Petra - ” Gammel – Petra ” 3. Nils Tanke Hansen, søn av Hans Nikolai, og boende ved Mosjøen - opfostret av gl. Hellene og derfor jevnlig kaldet ” Hellene - Nils ”. Sønnen til ”Gam- mel – Ivar” - Ivar Ivarsen - fik ca. halvdelen av gaarden og ryddet Ivarrud. Datteren Anne, g. m. Ingebrigt Ingebrigtsen - ” Imart Nerli”s søn - fik bruget Haugen. Han døde om nogen faa aar ved Glugvatne, hvorpaa Johan Nilsen, bror til Peder Chr. Solbakken eller Finnskogen, g. m. Ka-- 37 - ren Jakobsdtr. fra Faldmo - en halvsøster til Elen Unkervatne, - fik gaarden. Disse to - Jo- han og Peter - var sønner av Martha Persdtr. Mekkeljords første ægteskap, - senere g. m. Jon Torgersen, som da var enkemand. Martha d. paa Haugen 14. decbr. 1885, 98 aar gl. Det bemerkes at gl. Per Jakobsen - far til ” Psetiv – Lars”, var en kort tid paa Haugen før Johan Nilsen. Senere Tøger Johansen, g. m. 1) Jørdgine Halvarsdtr. fra Mekkeljord, 2) Sina Pedersen - datter av skog- btj. H. Pedersen, Vefsenmo - og nu kjøpt og delt mellem Tøgers sønner, Johan og Hans. Altsaa: 1. Ivar Ivarsen - ” Gammel – Ivar ” - 1827 – ca. 40. 2. Ingebrigt Ingebrigtsen ca. 1841 – ca. 46. 3. Peder Jakobsen ca. 1847 - ca. 1852. 4. Johan Nilsen 1853 - 1905, død 5. mars 1905. 5. Tøger Johansen 1906 - 15. Derpaa delt mel- lem sønnerne, 6 a. Johan Tøgersen ( hovedbru- ket ) 6 b. Hans Tøgersen.IVARRUD: Optat 1839 av Ivar Ivarsen - søn av ” Gam- mel – Ivar ”, Haugen - g. m. Elen Nilsdtr. Grøn, som hadde gjort tjeneste som budeie hos Peder Kristian Vollan. Ivar d. 25 mars 1842, hvorpaa Elen blev g. m. svensken Johan Magnusen fra Gottlandsøerne; derpaa Ivar Ivarsen jun., g. m. Karen Olsdtr. fra Ørjevatne. Familien utv. til Amerika i 1880 – aarene, og bodde i Bufalo Center. Derpaa fik Søren F. Sørensen fra Odalen - g. m. Maren Olsdtr. fra Sørgaarden - gaarden, der nu er delt i to bruk. Paa hovedbruket Fridthjof S., g. m.Sofie Andreasdtr. fra Vollan og paa Nervolden Sigvart Sørensen, g. m. Maren Pedersen fra Mek- keljord. Det bemerkes, at Lars Larsen, Svensk- vold brukte gaarden et aar mellem Ivar og Søren.- 38 - Brukere: 1. Ivar Ivarsen og Elen Grøn fra 1840 – 46. 2. Johan Magnusen og Elen Grøn fra 1848 – 63, d. 17. april 1863. 3. Ivar Ivarsen, jun. og Karen Olsdtr. 1863 - 83, utv. 4. Lars Larsen og Elen Larsdtr. 1864 – 85, frafl. 5. Søren F.Sø- rensen og Maren 1885 - 1915, S. d. 15. juli 99. 6a. Fridthjof S. og Sofie fra 1916. 6b. Sigvart S. og Maren, g. 1920, fra 1916.IVERSLI: Ingebrigt Ingebrigtsen - søn av ” Imart Nerli ”, Kroken - hadde retten til Iversli, men bodde fo- reløbig paa Flukstad. Han lot da svogeren - Knut Hansen fra Svastum, Gausdal, g. m. ” Imart Nerli”s datter, Marit Ingebrigtsdtr., som var en guddatter til Visknut - fraa Iversli. Knut flyttet senere til Velfjorden, og svensken Jakob Frisk brukte derpaa gaarden en tid. Saa Gulbrand Gul- brandsen fra Landstorpen, g. m. Kristine Ed- vardsdtr., Valli. Familien utv. til Amerika i 1880. Fra den tid er gaarden brukt av Anthon E. Lie fra Pantdalsli, g. m. Oline Andreasdtr., Aasli. Gulbrand Gulbrandsen var en bror av Kristian Gulbrandsen, Kroken. Brukere: 1. Knut Hansen 1847 - 68, frafl. 2. Jakob Frisk fra Sårselle 1868 - 75, fraflyttet. 3. Gulbrand Gulbrandsen 1875 - 80, utv. 4. Anthon E.Lie fra 1880. Det bemerkes, at gaarden stod ca. 200 mtr. længre op i lien, men blev av Anthon E. Lie flyt- tet nedover til det sted hvor den nu er.JAKOBSDAL*) : Optat i 1850 – aarene av Peter Smed - form. fra *Jakobjonsendal - efter en renlap Jakob J.- 39 - Stjørdalen - og bodde der i nogen aar. Derpaa Torkild Olsen fra Stjørdalen og kone Hellene Olsdtr. til 1862, saa Lars Larsen fra Store Fip- lingdal - g. m. Oline Olsdtr., Hattfjelldal - ca. 3-aar, hvorpaa stedet laa øde nogen aar. Siden brukt av Lars Petter Larsen fra Røsvatsbugt - Jon Jeremiassens stedsøn - g. m. Jakobine Mek- kelsdtr., Sirijord, hvilken familie utv. til Amerika i 1873 sammen med svogeren Jakob Bentsen fra Bjørnaadalen, g. m. Marit Mekkelsdtr., og sviger- moren Karen Olsdtr., som døde i Amerika i 1908, 104 aar gl. Hun var aandsfrisk og rørig like til det sidste. Gaarden er siden brukt av Thomas Nilsen ( lap ), g. m. Kristi Bentsdtr. ( lap ). Brukere: 1. Peter Smed beg. av 1850 – aarene – ca. 55, frafl. 2. Torkild Olsen ca. 1855 – 62, d. 28. jan. 1861. 3. Lars Larsen 1862 – 65. frafl. 4. Lars Petter Larsen 1868 - 73, utv. 5. Thomas Nilsen, Bergli fra 1873. De to førstnævnte efterlot sin ingen paarøren- de eller slekt inden Hattfjelldalen. Lars Larsen bodde senere paa Kløvimo, Vefsen.KRUTNES: Optat 1835 av Gabriel Johnsen - g. m. Gun- hild Nilsdtr. fra Grubben - som sener flyttet til Krutaag. Derpaa Nils Andersen fra Røsvats- holmen, g. m. søskendbarn Elen Nilsdatter fra Tustervatn, og brukes nu av sønnen Mikael Nil- sen, g. m. Anna Johansdatter fra Røiten pr.Kul- stadsjøen. Brukere: 1. Gabriel Jonsen 1835 – 48, d.13. oktbr. 1900 paa Krutaag. 2. Nils Andersen fra 1848 – ca. 90, f. 1819, d. 2. mars 1891. 3. Mikael Nilsen fra 1890.- 40 - KVALBUGT: Optat 1850 av Jon Johansen, f. paa Almdal, g. m. Jonille Larsdtr., Tortenli. Siden er gaarden brukt av sønnen Jakob Jonsen, g. m. Anna Hans- dtr. av Bleikvasforsen, Korgen. Brukere: 1. Jon Johansen og enken 1850–1916. begge f. 1824, han d. 25 decbr. 1893 og hun 13. aug. 1916. 2. Jakob Jonsen fra 1916. Da Jon Johansen tok op paa Kvalbugt, var der en lap som syntes at rydningsmanden kom ham iveien for rendriften, likesom han syntes det var et ubetydelig sted at bygge paa, hvorfor han gav rydningsmanden opstrekning og bl. a. sa: ” – Sæt se ne i skojen, - æl op onga - svelt! - bi saa pettersmaa! - ”KJERRINGNES: Optat 1851 - er en fortsættelse av Storneset. Storneset paabegyndt ca. 1690 av ? og senere skiftende brukere. Derpaa en Jamtlending - ”Stornesjamten”, saa en Øystein, siden Anders Ingebrigtsen der til like med sønnen Ingebrigt i 1761 var brukere ved Varenvatne, saa Ingebrigt Andersen, og senere dennes søn Mathis Inge- brigtsen, der i 1851 flyttet gaarden til Kjerring- nes. Dennes søn Elias brukte derpaa gaarden en tid, men utvandret til Amerika i 1880. Senere er gaarden brukt av Johan Ingebrigtsen fra Sæterli, g. m. Elen Andreasdtr. fra Sørdal. En nærmere utredning om Stornesslekten skal jeg søke at gi senere. Brukere: 1. Vekslende ukjendte brukere ca. 1690 – 1730. 2. ”Stornesjamten” ca. 1730 – 40. 3. Øystein ? ca. 1740 – 65. 4. Anders Ingebrigtsen ca. 1765 – 90. 5. Ingebrigt Andersen 1780 – 1820.- 41 - 6. Mathis Ingebrigtsen 1820 – 60. 7. Elias Mathisen 1860 – 80, utv. 8. Johan Ingebrigtsen fra 1880.KROKEN I: Optat i 1841 av enkemand Ingebrigt Iversen ( Imort Nerli ) fra Fron, Gudbrandsdalen - d. paa Glugvashaug, Vefsen 9. mai 1857. Han kom til Susendal i 1838 og bodde paa gaarden Vollan i 3 aar, blev saa utsagt av Peder Kristian Alsgaard, der raadet over Vollan, og tok derpaa op Kroken. Hans barn var: 1) Iver Ingebrigtsen, død i baaten i drukken tilstand mens de var malere ute i Øyerne, og far og sønner hadde været ind til handelsstedet Kulstadsjøen og forsynt sin med julebrendevin. Han var lagt i baatskoten med et seil over sig, og da de kom til landingsstedet og søkte at faa ham op, da var han død. 2 ) Elling Ingebrigtsen, forulykket i Skjærva pr. Mosjøen. 3 ) Ingebrigt Ingebrigtsen, g. m. Anne Iversdtr., Gammelhaugen - d. ved Glugvatne. 4 ) Mari I., - guddatter til Visknut - g. m. Knut Hansen Iversli, senere Velfjorden. 5 ) Ragnhild I., g. m. Jakob Larsen Valli - utv. til Amerika 1868. I 1844 solgte Ingebrigt sin rydning til Mekkel Arntsen fra Gausdal, som også kjøpte rydningen Flukstad samt Iversli, og overlot senere disse til andre. I 1845 delte Mekkel rydningen mellem sig og broren Arne, som da fik nordre part. I 70 – aarene byttet Mekkel til sig Valli ( Skundberg ) og Kristian Gulbrandsen fra Landstorpen, g. m. Ma- thea Arentsdtr. Kroken, kom til Kroken. Derpaa Estin Estinsen fra Svenskli, g. m. Elen Larsdtr. fra Aarremmen, Vefsen, og er gaarden nu delt mellem dennes sønner Lars og Edvard, hvis hust- ruer er søstrene Petra og Marie Andersdatter fra Leirfjorden.- 42 - Altsaa: 1. Ingebrigt Iversen fra Fron 1841 – 44, d. i Vefsen 9. mai 1857. 2. Mekkel Arntsen fra Gausdal 1844 – 70, f. 1811, d. 3. mars 1889. 3. Kristian Gulbrandsen fra Landstorpen 1870 - 84, f. 1837, d. 10. decbr. 1886. 4. Estin Estinsen fra Svenskli 1884 – 1906, f. 1842, d. 13. januar 1920. 5. Gaarden delt mellem dennes sønner Lars og Edvard 1906. Lars opførte derpaa sin gaard østen- for Krokavolden.KROKEN II - Arnts part: Brukere: 1. Arnt Arentsen fra Gausdal 1845 - 53, d. 31. juli 1853, g. m. Berthe Simonsdtr., f.1819. 2. Daniel Jonsen fra Vefsen, f. 1824, d. 5. juli 1904, g. m. enken efter Arnt 1854 - 84, hun d. 17. mai 1895. 3. Lukkas Halvorsen fra Mekkeljord, g. m. Marie Arntsdtr. Kroken, f. 1850, d. 6. april 1918, fra 1884 - 1918. (Tidligere dog brukt halvdelen av gaarden sammen med Daniel Jonsen i 11 aar.) 4. Albert Lukkasen, g. m. Ber- gitte Olsdtr. fra Hattfjelldal, fra 1918. Foruten gaardsdriften drev Daniel og Lukkas handelsforretning. Sidstnævnte ophørte hermed ved utgangen av 1921. Lars Estinsen Kroken var i de senere aar blit ham en konkurrent, og er Lars nu alene om handelen dersteds.KRUTAAG I: Optat ca. 1717 ( skylsat 1756 for 2 b. ) av Lars Jensen og en Knut, - den første fra Vatshaug i Drevjen. Disse hadde formentlig faat sin over- drat den i 1716 av foged Jørgen Mathisen til Mi- kael Øystinsen Strøm utstedte bevilling ”efter Begjæring at maa optage og rydde den plads K r u t a a e n udi Kogens ubebyggede Almend- ing beliggende i Vefsens Fjærding. ” Lars var smed- 43 - og Knut skrædder. Knut flyttet til gaarden Stien i Herringbygden, men døde senere i Velfjorden. Efter Knut kom en Gabriel Jonsen og kone Ma- ren, paa denne gaardspart. Efter ham bruktes gaarden av sønnen Thomas Gabrielsen, g. m. Kir- sten Olsdtr., saa Ole Thomasen og derpaa Gab- riel Jonsen - søn av Jon Fredriksen, Grubben - g. m. 1) Gunhild Nilsdtr., Grubben, 2) Elisabet Viliamsdtr., som var enke efter Jakob Johansen og hvis eneste barn var Johanna Jakobsdtr., g. m. Ole B. Mikkelsen, Krutaag. Saa sønnen Nils Gabrielsen, g. m. Gundborg Olsdtr. fra Hatten - sønnedtr. av Anders Andersen, Herringbotnet - og brukes nu av sidstnævntes søn Mikael Nil- sen, g. m. Jenny Enoksdtr. fra Drvien, Vefsen. Brukere: 1. Knut 1717 – ca. 25. 2. Gabriel Jon- sen fra ca. 1725. 3. Thomas Gabrielsen og enken Kirsten Olsdtr., som levet længe efter sin mand, d. 26. juni 1836, 94aar gl. 4. Ole Thomasen, ug., d. 15. juni 1863, 88 aar gl. 5.Gabriel Jonsen 1856 -85, f. 1808, d. som kaarmand 13. oktbr. 1900. 6. Nils Gabrielsen 1885 - 1912. 7. Mikael Nilsen fra 1912. Thomas Gabrielsen hadde barna 1) Ole Tho- masen ( ug. ), 2) Dordi T., d. ug. i februar 1838, 3) Malene T., g. m. Bendigt Josefsen, Varentræsk, 4) Jon T., omkom paa Jamtfjeldet, ug., 5) Beret Thomasdtr., ug. - bodde sammen med Jørgen Nilsen fra Herringbotnet, der ikke kunde formaa hende ti at bli med til kirken, saa de kunde bli ægteviet. De bodde ved Krutaag og hadde datteren Thommine Jørgensdtr., g. m. Thorger Jonsen, Mekkeljord, der lot svigerforældrene faa kaar paa Mekkeljord, hvilket i 1867, da Thorger med familie utv. til Amerika, videre maatte ydes av hans eftermand Halvar Arntsen. Jørgen d. 9.- 44 - mai 1874, 82 aar gl. og Beret T. D. 7. nov.1869, 89 aar. Malene Thomasdtr., d. hos datteren ved Tustervatn 8. mars 1866, 95 aar gl.Bla om Tilbake til innhold